12.12.11

Rundkirken - nytt liv som kopi?


innovaeditor/assets/bilder/Bornholm_-_Ny_Kirke1-700.jpg
Ikke alle vet at store deler av Nidarosdomen er en rekonstruksjon reist på 1900-tallet. St. Jetmund kirke ved Åheim var redusert til en steinhaug, og ble gjenoppbygd. Det samme har skjedd med Sola kirkeruin og katedralruinen i Hamar som fikk glassoverbygg. 

Alle disse konstruksjonene/restaureringene har beriket omgivelsene, gitt stedet en ånd.

Innenfor kulturminnevernet er det vanlig å se på historien som en enveiskjørt gate med stadige tap av opprinnelig materiale, der bevaringskulturen er dominert av "materialfetisjisme". Når vi hører at halvparten av museenes vel 5000 verneverdige bygninger er i dårlig forfatning - råtner på rot - nødvendiggjør det å se nærmere på kopienes betydning.

Mange steder bygges kopier av ødelagte monumenter. Det er verdt å merke seg at rekonstruksjonen av Mostarbroen ble oppført på UNESCOS verdensarvliste. Kanskje fordi kopien kompenserte for tapsopplevelsen? På Akropolis i Athen er flere av statuene kopier, det samme er tilfelle med bronsehestene på San Marcos katedralen i Venezia.

Den mekaniske dinosaurusen på Natural History Museum i London og figurene i Madame Tussauds vokskabinett viser at kopier oppleves svært levende, ja noen mener at den uekte virkeligheten oppleves som mer virkelig enn den faktiske virkeligheten.
I arkitekturteorien er det utformet en egen stedsteori. Stedet bestemmer vår måte å være på, det bidrar til å gi mening, er en grunnstein i vår identitet. Menneskelig identitet forutsetter stedets identitet, stedene må være slik at de byr på rike muligheter for identifikasjon. Stedets egenart (genius loci) bestemmes i stor grad av en romlig forståelse og av kvaliteter ved elementene (karakter). ”Rom” og ”karakter” er to sider av samme sak, den helheten som vi kaller et sted. Stedsopplevelsen er ikke noe subjektivt, stedet i bevisstheten er varig. Når stedets karakter forringes, når det mister sin egenart, opplever vi et «stedstap».
Kulturvern handler bør handle om noe mer enn å reparere og stanse forfall. Mye tyder på at den materielle autentisitetens plass i restaurerings- situasjoner er for dominerende og lite sosialiserende. Vern handler også om å ta vare på samfunnets hukommelse, dyrke minnet. Kopien forutsetter originalens eksistens, men er sistnevnte dermed mer verdt?

Kulturminnevernet er preget av lite nytenkning rundt replikaen som betydning. Nye ideer innen kulturminneteorien vektlegger symbolsk innhold og betydning fremfor spørsmål om autentisitet, ekthet. Disse ordene er ikke mine, de stammer fra en avhandling av stipendiat Hans Henrik Egede-Nissen ved Arkitekt- og Designhøgskolen i Oslo.
Tønsberg preges av en påtagelig tapsopplevelse, middelalderbyen er mest bortgjemte ruiner. Men Kristinastatuen og pilegrimskulpturen gir stemme til Slottsfjellet - beriket ruinene på en verdig måte. På samme vis som bronsemodellen av festningen nær tårnet. Vikingmarkedet på Borre og middelalderfestivalen i Tønsberg kan neppe sies å være historisk autentiske, men arrangementene er med å øke interessen for vår fjerne fortid. Byggingen av Osebergskip-kopien svekker ikke originalen, snarere tvert imot. Integreringen av klosterruinene i biblioteket har også vært et meget vellykket prosjekt. Disse lokale prosjektene er med å videreføre samfunnets hukommelse på en eksemplarisk måte.

Rundkirkeruinene ved biblioteket er ikke bare byens mest betydelige ruin, de hører til en av landets mest interessante. Ruinene knytter Tønsberg til verdens viktigste kirke; Den hellige gravs kirke i Jerusalem.

Heldigvis er ruinene godt restaurert, men til dags dato har ikke fortidsminnet fått så mye som et postkort.

Glassoverbygget over domkirkeruinene i Hamar ble en suksess, og har forsterket byens identitet. Det har også blitt et trekkplaster som trekker til seg besøkende og en mengde arrangementer.

Den gjenreiste rundkirken kan bety det samme for byen som Osebergskipet er iferd med å bli; en attraksjon som vi ikke ha sett maken til i Vestfold de siste hundre årene.

Moderne materialer kan antyde rom, vegger og tak, installasjoner kan produsere "fortellinger", opplevelser som peker bakover og fremover i tid. Bli til symbolske uttrykk for en by med historie som ser fremover!

Eivind Luthen 

Bildetekst:
 
Ny Kirke i den lille byen Nyker på Bornholm er veldig lik St. Olavskirken i Tønsberg slik den engang så ut. Foto: Hubertus (Wikimedia Commons)


publisert av Rundkirkens Venner  12.12.11 18:51  










BILDEGALLERI





ARKIV




KATEGORIER